RAW ER IKKE EN STANDARD

Har tidligere nevnt at hver kameraprodusent har sitt eget rawformat. Nikon kaller sine rawfiler for .NEF, Canon bruker .CRW og CR2, Olympus .ORF osv. Det behøver en ikke bry seg så mye med, bortsett fra at en må ha program for å kunne lese disse filene. Det følger med et program dersom en kjøper et kamera med rawopptaksmuligheter. I tillegg vil Photoshop kunne lese disse filene. Har en kjøpt en helt ny utgave av et kamera tar det ofte litt tid før Photoshop har en plugin slik at det kan leses. Nye plugins kan lastes ned fra Adobe etterhvert som de får oppdatert kameralista si.

Men dersom en skal levere filer fra seg til feks en som skal bruke de i en trykksak, kan det være fornuftig å omforme rawfilene fra Canon, Nikon osv. til et format som en er sikker på at kan leses av alle. Da har Adobe laget sitt eget rawformat som kalles .DNG (Digital Negativ). En kan da på samme måte som jeg har forklart under batchkonvertering for raw til jpg gjøre hele konverteringen før en leverer fra seg alle bildene. Denne konverteringen er tapsfri, filene blir bare “pakket” på en ny måte.

En fordel med å bruke .dng, er at alle endringer vi gjør på bildene blir lagret i samme fila. Dersom dere gjør endringer på eks. en .NEF fil, vil det lages en ny fil som inneholder endringene kalt .XMP Det betyr at dere har to filer som må sendes fra dere dersom dere har gjort endringer på rawfila, selve bildefila .NEF og fila med endringene .XMP. Sender dere kun fra dere .NEF-fila, vil ikke den som mottar fila ha fått med seg endringene dere har gjort. Bruker dere derimot .DNG, inneholder den fila alle endringer dere gjør. Mange som skal levere bilder som andre skal bruke i bøker og andre trykksaker foretrekker av den grunn å konvertere til .DNG. Selv har jeg prøvd begge deler, med .NEF og .CRW fikk jeg tilbakemelding på at de ikke klarte å lese filene. Etter det har jeg valgt å levere fra meg som .DNG, da slipper jeg alle slike problemer. Skal en derimot bruke bildene på egen PC og ikke levere fra seg, har denne konverteringen ingen praktisk betydning. Husk bare å ta med fila som inneholder endringene dersom dere flytter filene til en annen mappe osv.

CONTOURING ELLER BANDING

Et lite eksempel på hva jeg mener når jeg sier at det blir contouring eller banding ved kraftig komprimering i .jpg.

Har tatt et bilde (forøvrig fra Lordehytta i Åseral) og zoomet inn for at dere skal se forskjellen. Bildet til høyre er kraftig komprimert i.jpg, vi ser at det blir store områder i himmel og på vegg som er like. Fine overganger i bildet blir til store blokker, konturer viskes ut. Det er slik .jpg komprimerer; den gjengir flere nabopixler som identiske selv om de ikke er helt like. Øyet vårt er ikke så sensibelt at det klarer å oppfatte det dersom komprimeringen ikke er kraftig. Men dersom vi komprimerer mye, vil det ikke lenger bare være nabopixler med nesten identisk verdi som blir gjengitt med samme farge og nivå, nå er det store området som blir gjengitt likt. Øker vi komprimeringen, vil disse blokkene øke i størrelse. Størrelsen på fila blir mindre, men bildet blir ikke like “kjekt” å se på.

BATCH KONVERTERING

Lovet jeg skulle komme tilbake til hvordan en raskest mulig kunne gjøre bildene ferdig fra .raw til jpg-format. Som Pierre påpeket, er det ikke alltid det er behov for justering når en har tatt bilder. På samme måte kan det være at mange bilder trenger en liten felles justering, feks kan det være at de er underreksponert dersom en har brukt autoeksponering i snøen. Da kan en feks lage en mappe i windows der en legger alle bildene som skal ha samme justering, rett og slett for å holde orden på bildene. I Adobe Bridge, som er et program som følger med Photoshop, og som er en avansert form for windows utforsker og som samtidig lar oss justere rawformatbilder, markerer en alle bildene i denne mappa og foretar de felles justeringene en ønsker:

 

Pass på at alle bildene blir valgt (select all), og velg så save der en får formatvalg. Velg .jpg full størrelse, så jobber maskinen med komprimering og du slipper å ta bilde for bilde.

Det betyr at du ikke behøver bruke all verden tid på justering av bilder selv om du har tatt de i raw. Men de gangene du ser at det virkelig kan være noe å tjene på å justere farger, eksponering, kontrast osv. er det bare å sette i gang med finjustering. Det er her raw har sin styrke, du har alltid litt ekstra å hente om bildet er for lyst eller mørkt, for ikke å snakke om dersom du ønsker bildene litt varmere eller kaldere i fargetonen.

Programmet som følger med Canon fungerer på tilsvarende måte med batchkonvertering, jeg har ikke testet Nikon sitt program men regner med det har de samme mulighetene.

PIXLER OG BILDESTØRRELSE

En kollega av meg hadde laget en forelesing med et stort antall bilder i Powerpoint, men fikk problemer med å flytte Powerpointfila. Den var over 500 MB…. Hva hadde skjedd? Det var brukt en masse bilder som var skannet fra diverse bøker. Oppløsningen på skanningen var satt på best mulig kvalitet, noe som betydde at hver bildefil var enorm stor. Hvordan skulle så dette vises? Jo, på en projektor med oppløsning på 1024*768 pixler, noe som er vanlig oppløsning på en projektor. Dersom dere har tatt et bilde med kamera med 8 Megapixler vil det være ca. 3500*2400, har dere kamera med 12 Megapixler ca 4300*2900 pixler. Skal dette vises på projektor med 1024*768 pixler, ser vi at vi har 3-4 ganger så mange pixler som vi trenger både horisontalt og vertikalt. Skal vi sende denne fila til noen via email, vil det også være svært lite gunstig å bruke bilder med så stor oppløsning. Da går dere inn i bildebehandlingsprogrammet dere bruker og endre størrelsen på bilde til ca 1000*800 pixler, og resultatet for de som skal se bildene på en datamonitor blir like bra som om dere har bilder med en oppløsning på 8 eller 12 Mpixler. (Bruker dere Photoshop er det OK å sett kvalitet til 80 når dere komprimerer den fila som nå har blitt redusert i antall pixler.) En test med bilde i .jpg full kvalitet fra Canon Eos 20 D med 8Mpixler gir bildefiler på 3.4 Mbit. Dersom jeg gjør fila klar for visning på projektor med 1000*800 pixler og komprimerer fila slik at jeg ikke ser tap, har den blitt redusert til 140 kB. Da kan jeg altså ha 25 bilder før det tar like stor plass som fila direkte fra kamera.

Hva så dersom dere skal legge inn bilder i Word? Trykk har oppløsning på max 300 pixler pr tomme. Det vil si at det pr tomme (2.54 cm) maksimalt kan bli trykket 300 pixler. Hvorfor alt dette snakket om tommer? Amerikanerne var først..og de definerte oppløsningen som punkter pr. tomme (dpi=dot pr. inch). Noen snakker om punkter pr. cm, og da er 300 dpi det samme som 120 ppcm. Jeg har blitt vant med dpi og forholder meg til det. Dersom dere i Word skal bruke et bilde som skal være 5 cm horisontal, betyr det at det ikke har noen hensikt å ha mer enn 600 pixler. I bildebehandlingsprogrammet dere bruker kan dere sette opp hvor stort bildet skal være i cm og sette oppløsningen til 300 dpi (120 ppcm), så blir bildet redusert til riktig antall pixler. Dersom dere eks. tar en fil fra Canon EOS 20 D på 3500*2400 pixler, setter den inn i Word og skalerer i word slik at den blir 5 cm horsiontalt, vil fila fortsatt være 3.4Mbit, i stedet for 72 Kbit (5 cm med 300 dpi). Resultatet når det blir skrevet ut er det samme. Vi har bare brukt mye mindre plass når vi har redusert antall pixler istedenfor å skalere bildet i Word.

Når det gjelder oppløsning på 300 dpi, er det som brukes i fotolaboratorier. En vanlig hjemmeprinter har kanskje 200 dpi, avistrykk 150 dpi.

Husk at dere alltid tar vare på originalfila når dere endrer størrelse og komprimerer for visning på web eller projektor!

JPG ER TAPSBASERT KOMPRIMERING

Jpg er et glimrende format for bilder, la det være utgangspunktet. Det er et format som alle kan lese, vi kan levere det til trykking, og det tar forholdsvis liten plass. Men jpg-komprimeringen er basert på en algoritme som gjør at når vi komprimerer, mister vi informasjon. Velger vi beste kvalitet, er tapet mindre enn dersom vi velger dårligere kvalitet. Men det som er viktig å huske på, er at hver gang vi gjør forandringer på et bilde (justerer eller beskjærer osv), og lagrer på ny, vil vi tape kvalitet. Det betyr at dersom vi har gjort en forandring i fargene, og dette ser bra ut og vi lagerer bildet, har det blitt mer komprimert enn det som var utganspunktet rett fra kamera. Senere ser vi at vi vil endre litt på størrelsen, kanskje justere litt i sortnivå osv, og vi da lagrer på nytt, vil vi få en tredjegenerasjon av bildet. Selv om vi hver gang velger beste kvalitet, vil bildet bli dårligere enn utganspunktet. Det betyr at dersom dere vil bruke .jpg, vil det beste resultatet være å gå tilbake til originalen og gjøre alle forandringer før dere lagrer på ny. Da vil dere alltid ha 2 generasjon av bildet. Husk også alltid å bruke beste kvalitet, både i kamera og når dere bearbeider bildet. Skal dere legge bilder ut for bruk på nett, stiller det seg selvsagt annerledes. På samme måte er det viktig å tenke på størrelsen på bildene (antall pixler) dersom de skal brukes i en Powerpointfremvisning eller legges inn i et Worddokument.

Bruker dere raw, vil forandringene på bildet bli lagret separat, det betyr at det ikke blir kvalitetstap så lenge dere lagrer i raw etter endringene har blitt gjort. Selv om dere på ny går inn og gjør endringer (nivå/beskjæring osv), vil det ikke bli tap neste gang dere lagrer til raw. Det betyr at dere aldri vil få annet enn 2 generasjon av bildet, det får dere når det ferdigjusterte bildet til slutt skal lagres i jpg for distribusjon/fremkalling.

Er det noen som er usikre på hvordan de skal velge størrelser på bilder beregnet på nett eller bilder som skal legges inn i Powerpoint/Word-dokument? Da tenker jeg på oppløsning (dpi eller dpcm), antall pixler osv. Er det ønske om at jeg skal skrive noe om det, send en kommentar.

FARGETEMPERATUR

Her et svar til Pierre og Åge, må prøve å promotere raw uten at dere skal tro at kunnskap om Photoshop er et must. Poenget med raw er at dere har muligheter for å justere i ettertid om det trengs, ikke at alle bilder må justeres. Skal vise det ved hjelp av eksempel nedenfor,

Mange har sikkert hørt om antall grader Kelvin i forbindelse med fotografering. Det er en måte å måle fargetemperatur på. Grovt sagt kan en si at 3200 grader Kelvin er innelys og 5600 grader Kelvin er utelys. Dersom kamera står på auto white balance, vil det selv måle fargetemperatur og stille seg inn etter det. De fleste kamera har også settinger for innelys, utelys, sol, overskyet osv. som en kan bruke manuelt. I tillegg er det ofte en mulighet for selv å sette fargetemperaturen ved å peke kamera mot et hvitt ark. Vil tro de fleste bruke auto, det fungerer som ofte ganske bra, men også kamera kan bli “lurt” spesielt dersom det en blanding av utelys og kunstig lys inne. Dersom en bruker .raw, har vi full kontroll over det  i ettertid. Bildet nedenfor er tatt med preset innelys (3200 Kelvin).

Vi ser at bildet er ganske blått, spesielt dersom vi ser på døra bak, men også ansiktene har blåskjær. Det er fordi det kommer mye lys inn av et vindu på venstre side. I tillegg er det lys fra en glødelampe som treffer ansiktene. Men har vi tatt bildet i rawformat, er dette uproblematisk. Vi setter fargetemperaturen til en blanding av ute og innelys, i dette tilfellet 4200 grader Kelvin og får som resultat:

Vi ser at døra bak til venstre fortsatt er litt blå fortsatt (den til høyre bak derimot er gul, den får ikke utelys på seg), men ansiktene får en varmere tone (ansiktene har fått lys fra glødelampe (3100 grader Kelvin) og lys fra vinduet (5600 grader Kelvin). Dette er et bilde som ser bra ut, det er ansiktene som er det viktigste.

Dersom vi velger å bruke utelys (5600 grader), vil døra bak bli nøytralisert, men ansiktene vil bli for varme (for gule):

Kunne vi så gjort alt dette med et .jpg-bilde. Ja vi kunne gjort det varmere og kaldere, men uten å ha samme kontroll og resultatet ville ikke vært like bra. Det vil bli kvalitetstap på .jpg-bildet, raw-bildet blir uten kvalitetstap når vi foretar disse justeringene. Denne justeringen her kan gjøres i software som følger med kamera eller Photoshop, det forutsetter ikke at mye kunnskap i software.

BRUK AV MASKER ISTEDENFOR HDR

Som dere kanskje skjønte av forrige innlegg, er jeg ikke helt overbevist om at HDR er løsningen der en har problemer med store kontraster. Selv er jeg en svoren tilhenger av å ha full kontroll over prosessen, og da er bruk av masker i Photoshop et fint alternativ. Bruker samme bilde som i forrige innlegg (det er tatt som RAW):

Drar opp blenderen med ca 1.5 som gjør at eksponeringen inne ser OK ut:

Da er himmel og hav utbrent. Jeg lager en ny versjon der jeg drar ned eksponeringen slik at himmel og hav ser bra ut (ca. 0.3 blender ned fra utganspunktet, dvs 1.8 blender ned fra bildet ovenfor).

I Photoshop legger jeg begge bildene inn sammen som to lag, det lyseste bildet nederst.

Marker så det øverste laget, det som er eksponert riktig ute, velg tryllestav (magic wand)

Så peker du mot de lyse partiene du ønsker å skifte ut, hold inne SHIFT knapp for å legge til større områder. Du vil nå se at det blir en stiplet linje rundt de lyse områdene (himmel og hav). Når dere har fått markert alt dere ønsker å skifte ut fra det lyse bildet, går dere på channels og lagrer dette med å save selection as a channel.

Nå vil dere se at det blir laget noe som kalles alphakanal. Denne vil bli lagret for senere bruk når dere lagrer fila i .PSD-format. Poenget med alphakanalen er at den skal brukes til å skjære ut det som er markert i bildet slik som det er vist i bildet nedenfor:

Gå så tilbake til Layers (tab ved siden av channels), og marker det øverste laget. Gå så til Layers på verktøylinja -Layer mask-reveal selection. Så vips, ser dere at det som er markert blir synlig sammen med det laget som er riktig eksponert. Resultatet blir:

Nå har vi brukt to eksponeringer og fått et resultat som er mer kontrollerbart enn ved bruk av HDR. Litt mer arbeid, men vel verdt innsatsen. Sammenlignet gjerne med resultatet jeg fikk ved hjelp av HDR. Selv er jeg mye mer tilfreds med dette resultatet, det er mye varmere farger under taket og eksponeringen har blitt mye riktigere.

HDR, High Dynamic Range

Morten spurte om jeg hadde brukt HDR på det første bildet fra Undredal kirke. Jeg har lest endel om HDR, men aldri testet det selv. Tenkte jeg skulle gjøre en test med HDR. Hva er så HDR? Poenget er at en har flere eksponeringer av samme bildet, noen riktig eksponert i de mørke partiene og noen riktig eksponert i de lyse og mellompartiene. Hvor mange bilder en trenger kan variere, men det blir anbefalt å prøve seg med 3-4 eksponeringer. Da må en bruke stativ og ta bilde med samme utsnitt. Husk at dere ikke endrer på blender, men på lukkertid. (Endring av blender vil endre dybdeskarphet). Her gjør jeg det ved hjelp av rawformat i stedet, lager 3 forskjellige utgaver av et bilde der jeg endrer på eksponeringen. Det gjør jeg i Photoshop, men det er også mulig å gjøre det i den softwaren som følger med kamera. (De som ikke har Photoshop kan laste ned en gratis 30 dagers versjon herfra: http://www.adobe.com/uk/products/photoshop/photoshop/?sdid=CLVEI)

Her er bildet ut fra kamera, kamera er satt i auto og siden det er så mye lys utenfra blir alle rundt bordet undereksponert. Velger så å dra opp mellom 0.5 og 1 blender og får dette bildet:

Nå ser vi at bakgrunnen brenner helt ut, stemningen ved at vi er like ved sjøen forsvinner. Stemningen inne derimot med varme farger syns jeg er OK. Bruker så disse to bildene, evt kan jeg lage et par til som er ligger eksponeringsmessing mellom disse to. NB. Alle bildene er fortsatt lagret i rawformatet. I Photoshop går jeg inn på file-automat-merge to HDR; der jeg får velge de filene jeg ønsker å bruke. Så gjør Photoshop jobben for meg, jeg har litt justeringsmuligheter, men ikke all verden, syns nå jeg. Resultatet blir:

Vel, nå har jeg et bilde med sjø ute og bedre eksponering inne. Men jeg syns det ble litt blasst, fargene inne ble litt vel kalde i forhold til deg jeg skulle ønske meg. Dersom jeg hadde gjort dette manuelt ved hjelp av maskering, ville nok resultatet kunne blitt bedre, men det ville tatt meg litt mer tid. Viser hvordan en gjør dette manuelt i Photoshop i neste innlegg.

Har andre prøvd HDR?

FRA SENSOR TIL FIL

Legger ut en skisse som viser signalgangen for jpeg, tiff og rawformat.

FARGEJUSTERING

Bilder kan av diverse årsaker få fargestikk. I dette tilfellet tar jeg utgangspunkt i et bilde som har blitt tatt med kamera justert for innelys, men tatt i dagslys. Da får bildet et kraftig fargestikk i blått.

Er det så mulig å “redde” dette bildet dersom det er tatt med jpg?

Har tatt bildet inn i Photoshop og justert for å få et bilde så riktig som mulig uten fargestikk. Hva skjer med bildet. Vi må huske på at .jpg bare har 8 bit fargedybde, det betyr at når vi drar i fargene for å kompansere for overvekt av blåfarge, skjer det noe der det er fine fargenyanser.

Vi ser at himmelen ser litt underlig ut, spesielt der det er fine overganger mellom skyene. Et nærbilde viser dette enda tydeligere

Vi ser altså at det har skjedd noe i de fine overgangene mellom blå himmel og skyer, vi får det vi kaller banding eller kontouring fordi det blir for store nivåforskjeller når vi drar i et 8 bits bilde.

Hvordan går så dette dersom vi har tatt bildet som raw? Da er utgangspunktet at vi har nøyaktig det som er registrert på CCD eller CMOS brikken (10, 12 eller 14 bit avhengig av kamera), og vi er helt frie til å justere fargestikk uten at det sees på bildet. (egentlig det samme som kamera gjør når vi stiller det på utetemperatur, kamera gjør det før det lagres som jpg)

For å sammenligne med .jpg bildet tar jeg utsnitt av himmelen på samme måte

Overbevist om at raw er å foretrekke dersom en har behov for å justere bildet i etterkant?