Enig med Pierre om at det er først når vi skifter ut pixler det begynner å bli problematisk. Jeg mener at vi når vi velger standpunkt, utsnitt og lukkertid/blender allerede har kuttet ut og gjort utvalg. Om vi så beskjærer senere er ikke så viktig for meg. Men det finnes bildebyråer som nå ikke tillater at en gjør noe som helst i etterkant, de skal ikke under noen omstendighet kunne bli beskylt for manipulering. Det vi gjør med å “sprute” opp bildene med farger og nivåer, blir på samme måte som mørkeromsarbeide i gamle dager (OK, noen arbeider forsatt i mørkerom, det er stilig).
Her et bilde fra Knaben:
Hadde tatt mange bilder samtidig, i noen av bildene var guttene med, i noen ikke. Snøstormen kommer OK med her, i de bildene med guttene er snøstormen ikke så bra.
Er det OK å legge inn guttene på dette bildet for å få mer liv?
Pierre mente også at det er mer problematisk når reklamen lager bilder som ikke finnes, bilder som er manipulert uten at vi bli gjort oppmerksom på det. Jeg forstår godt folk som kommer til Flomsbanen og blir snytt når de opplever at det de har sett på brosjyren ikke er riktig, de får ikke se det like eksotisk som reiselivsfolkene har solgt produktet sitt.
Om det betyr noe for bilder som skal i album hjemme hos oss selv er vel kanskje ikke så viktig. Er det ikke totalopplevelsen når vi ser på bildene som er viktigst tross alt?
mornings mister.
du inviterer altså til en debatt.
selv har jeg blitt meget fascinert av den 80 år gamle kunstneren Leif Preus som tar bilder på film, og så vidt jeg vet ikke driver med manipulering. Han videreformidler virkeligheten slik den er i sin skjønneste form.
Skjønner at konsekvensene av å lime guttene inn på bildet ikke er så store, men det skurrer litt i mine øyne når jeg får vite at bildet ikke videreformidler virkeligheten, slik den faktisk var for x antall måneder siden.
Noe av kunsten tenker jeg, er nettopp det, å fange øyeblikket slik det var.
Jeg forslår at vi lar en a være en a og en e være en e, og så driter vi i å skape en æ, selv om det til tider kan være finere.
Hei Åge.
Hva er virkelighet? Du skriver at Leif Preus videreformidler virkeligheten slik den er. Slik jeg oppfatter en kunstner gjør han noe mer enn å formidle virkeligheten. Utsnitt, dybdeskarphet, lysforhold osv gjør at det bare er en flik av virkeligheten som blir formidlet.
Dersom du ser bildet fra Knaben med guttene, og jeg sier at det er bildet uten guttene som er manipulert, altså at jeg har retusjert bort guttene som var der i virkeligheten. Betyr det at det da at bildet uten guttene som har null verdi for deg?
Interessant det dere tar opp, har lyst å tilføye noe til diskusjonen…
Alle har nok opplevd, spesielt etter at den digitale era kom, å ta mange bilder av samme motiv der mennesker eller dyr er med. For å kunne få til om ikke det perfekte bildet, ialefall et veldig bra bilde. Kanskje tenkte du slik Hallgeir da du tok bildene av guttene og hytten…. Synes det er i grunn ok med manipulering på dette uskyldige nivået, så lenge du selv som fotograf er fornøyd med sluttbildet og ikke henger deg oppi måten den er blitt til…
Og hva er bedre : å få til et veldig bra bilde med kun et forsøk ? Med flere forsøk ? Med flere forsøk + manipulering ? Er det forskjell til slutt ? Er det kunstneren selv som avgjør hva er “etisk” korrekt, eller de det blir formidlet til ? Føler at det har litt med sammenhengen å gjøre….
Samtidig må jeg si meg enig med Åge om at kunsten å videreformidle virkeligheten slik den var, er det viktigste. Og er en vesentlig drivkraft når man driver med fotografi -:) Motivet skal likesom “sitte”, der og da !
Ha en fin dag
Null verdi er dine ord Hallgeir. Det er selvsagt ikke det jeg mener.
Enig med deg at en kunstner som Leif Preus bare formidler en bit av virkeligheten, og at han er meget selektiv i utsnitt og alt dette her. Men dog, når et av hans fokus er å videreformidle skjønnheten i de små detaljer i vår natur, ville jeg ikke på langt nær blitt like fascinert om jeg visste at pixlene var trikset og mikset.
Det er ikke nødvendigvis verdi det her er snakk om, men fra gammelt av har jo fotografiet vært et medium som videreformidlet et øyeblikk som faktisk fant sted. Ikke et øyeblikk som i teorien kunne finne sted. jeg er kanskje litt konservativ, men i liberalismens tid tror jeg det er viktig at noen holder litt igjen (:
Hei.
Mye bra tanker fra Pierre og Åge.
Er enig i at jakten på det gode bildet er det som driver oss, og at det er blinkskudd som “sitter der og da” som gir oss inspirasjon til å fortsette. For meg er det egentlig så enkelt som i gamle gode dager med mørkerom; det gjelder å gjøre “blinkskuddet” så bra som mulig ved å justere farger og nivåer, slik at totalintrykket av bildet blir så bra som mulig.
Skal ikke se bort fra at en har mistet noe når en gikk fra analoge til digitale kamera. Men så har en også fått nye muligheter, nå slipper en å bekymre seg for fremkallingskostnadene på alle de motivene som likevel ikke ble slik vi hadde sett det for oss….